Makrell i tomat, priser og katastrofevarsler
At makrell i tomat blir dyrere og inneholder mindre fisk, er ikke så oppsiktsvekkende i et matvaremarked preget av prisvekst og krympflasjon. Mer oppsiktsvekkende er det at utviklingen brukes som utgangspunkt for påstander om «en varslet katastrofe» og «10 år med overfiske».
Prisene øker, innholdet krymper, og forklaringene er lett gjenkjennelige. Men før makrellboksen blir symbolet på en varslet norsk fiskerikatastrofe, er det verdt å se litt nærmere på hva som har skjedd.
Prisvekst og såkalt krympflasjon er ikke noe som bare rammer makrellprodukter. Norske forbrukere har de siste årene opplevd at en lang rekke matvarer har blitt dyrere, samtidig som pakningene inneholder mindre enn før. Dette er en utvikling vi ser i hele matvaremarkedet, drevet av økte kostnader på råvarer, produksjon, emballasje og transport. At også makrellprodukter påvirkes av dette, er derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende.
I en sak om makrell i Forskning.no beskriver Havforskningsinstituttets forsker Are Salthaug bestandsutviklingen makrell som en «varslet katastrofe». Han hevder også at kyststatene har «overfisket siden 2010». Det er denne framstillingen som er villedende.
Ja, det er riktig at de samlede kvotene i flere år har ligget over kvoterådene som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har anbefalt. Isolert sett kan man da si at det har vært et «overfiske». Men, etter en omfattende revisjon i 2025 av hvordan havforskerne beregner bestandsstørrelse, ble det klart at makrellbestanden historisk har vært langt større enn tidligere estimert. De nye beregningene viser dermed at fisket i perioden 2010 til 2021 lå langt innenfor bærekraftige nivåer. Kort fortalt, det har ikke vært et overfiske. Å slå fast at makrellen har vært overfisket siden 2010, er en alvorlig påstand når fakta i ettertiden viser noe helt annet.
Det betyr ikke at dagens situasjon er uproblematisk. Bestanden er redusert, rekrutteringen har vært svak, og det er bred enighet om at forvaltningen og kyststatene må være ansvarlig. Men nettopp derfor er det viktig at debatten bygger på mer nøyaktige beskrivelser.
Når Havforskningsinstituttet velger formuleringer som «varslet katastrofe» og «overfisket siden 2010», vil mange sitte igjen med inntrykket av at dagens situasjon først og fremst skyldes mange år med uforsvarlig fiske. Det samsvarer ikke med det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget, eller at kvoter blir satt av myndigheter i de respektive land.
Havforskningsinstituttet har en viktig rolle som kunnskapsleverandør til samfunnet. Instituttet burde være spesielt opptatt av at offentlig kommunikasjon blir oppfattet riktig og så nøyaktig som mulig. Tilliten til forskning er høy, med det følger også et ansvar for å formidle usikkerhet, ny kunnskap og faglige nyanser på en måte som gjør at folk ikke blir sittende igjen med et feilaktig bilde.
Ifølge foreløpige signaler fra Havforskningsinstituttets siste bestandstokt for makrell, kan det se ut som bunnen er nådd på bestandsnedgangen i denne omgang og det totale antallet makrell som ble målt er høyere. Det er gledelig og bør også med i denne sammenheng.