Sjøpattedyr spiser seks ganger mer byttedyr enn fiskeriene tar ut
Er predasjon en oversett del av forklaringen på presset mot sild og makrell? Debatten tas om bord på Havdrøn under Arendalsuka mandag kl. 12.En studie ledet av forskere ved Havforskningsinstituttet anslår at sjøpattedyr i islandske havområder, Grønlands- og Norskehavet og Barentshavet spiser rundt 25,1 millioner tonn byttedyr i året. Fiskeriene tar ut rundt 4,16 millioner tonn i de samme regionsanslagene. Under Arendalsuka utfordrer Pelagisk Forening forskere og politikere på hva dette betyr for sild, makrell og kvoterådene.
Sammenligningen betyr ikke at hval alene spiser seks ganger mer kommersiell fisk enn fiskerne fanger. «Sjøpattedyr» omfatter også sel og niser, og byttedyrene omfatter blant annet krill, blekksprut og fisk som ikke beskattes kommersielt. Men størrelsesordenen viser hvorfor predasjon ikke kan behandles som en fotnote i økosystembasert forvaltning.
Ny forskning omtalt av Havforskningsinstituttet i 2026 anslår at sjøpattedyr spiser rundt 11 millioner tonn fisk årlig. I modellene var 1 000 tonn mer sjøpattedyrbiomasse ett år i gjennomsnitt knyttet til om lag 1 000 tonn mindre fisk året etter. Forskerne understreker samtidig stor usikkerhet, at langtidseffekten er svakere, og at det ville kreve svært omfattende fangst for å frigjøre merkbart mer fisk til fiskeriene.
– Predasjonen må være synlig og etterprøvbar
– Fiskerne ser store mengder hval i og rundt fiskefeltene, samtidig som særlig makrellbestanden har falt til et kritisk lavt nivå. Observasjoner er ikke nok til å bevise årsaken, men de er mer enn nok til å kreve et klart svar på hvordan predasjonen ligger inne i bestandsmodellene. Er den oppdatert, artsspesifikk og tidsvarierende – eller ligger den skjult i en generell antakelse om naturlig dødelighet? spør Kristian Sandtorv, styreleder i Pelagisk Forening.
ICES anbefalte for 2026 en makrellfangst på høyst 174 357 tonn, 70 prosent lavere enn rådet for 2025. Havforskningsinstituttet peker på en tiårsperiode med lav til middels rekruttering og for høyt fisketrykk. For norsk vårgytende sild økte rådet for 2026 med 33 prosent, men gytebestanden var fortsatt under føre-var-nivået. Det finnes derfor ikke faglig grunnlag for å si at hval alene har forårsaket den siste kvoteutviklingen.
– Spørsmålet er ikke om hval spiser fisk – det gjør den. Spørsmålet er hvor mye predasjonen betyr for hver bestand, om rådene fanger opp endringer i antall og utbredelse av sjøpattedyr, og hvilke tiltak som faktisk vil virke, sier Sandtorv.
Stor kvote – lav fangst
Norge fanget 429 vågehval i 2025. Ti fartøy deltok, mens kvoten var 1 406 dyr. For 2026 har regjeringen økt kvoten til 1 641. Havforskningsinstituttet vurderer vågehvalbestanden som stabil gjennom tellingssyklusene fra 1996 til 2019, med siste publiserte estimat på om lag 104 700 dyr i det nordøstatlantiske E-området.
Tallene viser at den biologiske kvoten ikke er den eneste begrensningen. Fangstkapasitet, lønnsomhet og marked avgjør hvor mye som faktisk tas ut.
Japan er nøkkelmarkedet
Japan er i praksis det viktigste eksportmarkedet for norsk hvalkjøtt. I 2023 ble det eksportert rundt 352 tonn til en verdi av om lag 32 millioner kroner. Japanske importkrav omfatter blant annet DNA-sporbarhet og analyser av PCB, kvikksølv og andre kjemiske stoffer. Kravene har særlig gjort eksport av ferskt kjøtt vanskelig og kostbar.
– Uten marked blir ikke hele hvalkvoten tatt. Vi trenger en bedre forståelse av hvordan predasjonen inngår i fiskeriforvaltningen og tiltak som gi næringen et større marked, sier Mariann Frantsen i Pelagisk Forening.
– Vi ønsker en åpen og faktaorientert debatt. 25-millionerstallet er ikke et argument for at all hvalfangst automatisk gir mer fisk. Det er et argument for bedre data, tydeligere modeller og ærlige politiske valg, sier Frantsen.
Uenighet om markedsføring og omdømme
Stortinget diskuterte i 2023 om hval skulle omfattes av ordningene som finansierer Norges sjømatråd og FHF. Regjeringen avviste markedsføring i Sjømatrådets regi med henvisning til mulig risiko for annen norsk sjømateksport og Norges omdømme. Et sentralt spørsmål i Arendal blir om forskning og markedsføring kan finansieres og organiseres forskjellig, og om et Japan-avgrenset løp kan redusere risikoen.
Disse møtes i debatten
1.Kristina Sigurdsdottir Hansen, statssekretær (Ap) for fiskeri- og havministeren
2.Kristian Sandtorv, styreleder i Pelagisk Forening
3.Geir Huse, avdelingsdirektør ved Havforskningsinstituttet
4.Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) og medlem av næringskomiteen
5.Eskild Johansen, FHF, er ordstyrer
Tid og sted
Arrangement: Hval, fisk og forskning: Hva er fakta, og hva er politikk?
Når: Mandag 10. august 2026 kl. 12:00–12:30
Hvor: Havdrøn, til kai i Arendal sentrum
Etter debatten serveres smaksprøver av hval. Det blir også mulig med omvisning om bord eller mingling på dekk.
Faktaboks
Nøkkeltall | Presis betydning |
Sjøpattedyrkonsum | 25,1 mill. tonn byttedyr/år i tre regionanslag (95 % usikkerhetsintervall 10,3–47,4 mill. tonn). |
Fiskeriuttak | 4,16 mill. tonn/år i de samme regionanslagene. |
Forhold | Omtrent 6:1, men byttedyr og kommersiell fangst har ulik artssammensetning og størrelse. |
Norsk vågehvalfangst 2025 | 429 dyr, 10 fartøy, kvote 1 406. |
Vågehvalkvote 2026 | 1 641 dyr. |
Eksport til Japan 2023 | Ca. 352 tonn, ca. 32 mill. kroner. |
Makrellråd 2026 | Høyst 174 357 tonn; 70 % lavere enn rådet for 2025. |
NVG-sildråd 2026 | Høyst 533 914 tonn; 33 % høyere enn rådet for 2025, men bestanden under føre-var-nivå. |
Kilder
[1] Arendalsuka – arrangementet
[2] Skern-Mauritzen mfl. (2022), Marine mammal consumption and fisheries removals
[3] HI (2026), Et kvalar opp fortenesta for fiskarane?
[4] HI (2026), råd for nordatlantisk vågehval
[5] NFD (2026), Høgare vågekvalkvote i 2026
[6] HI (2025), kvoteråd for pelagiske arter i 2026
[7] ICES (2025), råd for nordøstatlantisk makrell i 2026
[8] Stortinget/NFD (2024), svar om ferskt hvalkjøtt til Japan