Årsmøte 2025- Styreleders tale
Styreleders tale
Kristian Sandtorv
Statssekretær, representanter, medlemmer og gjester.
Velkommen til det 14.ordinære årsmøtet i Pelagisk Forening.
Jeg er glad for nok en gang å ønske velkommen til
representantskapsmøte her på Hotel Norge.
Siste året
Ennå et fiskeriår er gått.
Det har vært et godt år på mange måter.
Samarbeidet med landindustrien er god. Samarbeidet med Kystvakten fungerer godt.
Det er bra de er stede, de ivaretar både sikkerheten og trygger fiskerne sine arbeidsplasser.
Men framover håper jeg de i større grad prioriterer nasjonal sikkerhet og infrastruktur,
i istedenfor de store Ressursene de har brukt for eksempel på kolmuleflåten vest av Irland.
Jeg vil også berømme jobben som forhandlingsdelegasjonene gjør.
Vi er ikke mål, men det gjøres en god jobb i et forhandlingsklima som ikke alltid er like enkelt.
Fjorårets sjømatår ble avsluttet med nok en eksportrekord.
2024 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport.
Eksportverdien på 175,4 milliarder kroner er tidenes høyeste.
I 2024 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn villfisk.
Kvotemelding
I fjor ble kvotemeldingen lansert.
Med regjeringsskifte i 2021 kom meldingen om at det ble en ny kvotemelding.
I januar i fjor ble den lagt fram. I 9 år har vi jobbet med ulike varianter av denne meldingen og ventet på at rammebetingelser skal komme. Disse venter vi ennå på.
For ennå mangler flere avklaringer i kvotemeldingen.
Blant annet vil flere fartøy overstige kvotetakene i 2027.
Vi har ennå ikke fått avklaringer på dette som er ett av de viktigste hovedprinsippene i fiskerinæringen. Kvotetakene er direkte koblet til fiskeripolitiske mål knyttet til konsentrasjon av fiskerettigheter, sysselsetting og bosetting. Og dermed retningen i fiskeripolitikken.
Pelagisk forening støttet innføring av id-kvote for fartøy under 11 meter i fisket etter torsk, hyse og sei, men mente at det også måtte gjelde for de andre fiskeriene. Det ventes ennå på avklaring om id-kvote ordning for de andre artene i kyst blir innført. Vi bør ikke ha særordninger for bare enkelte fiskeri, i dette tilfellet torsk, hyse og sei. Vi er utålmodig og venter fortsatt på høringen som skulle komme.
Uro i verden i et fiskeriperspektiv
Det seiler stadig opp nye debatter som berører fiskeri.
Nå er blant annet konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for olje og gass satt på agendaen.
Må fiskeriene vike for å gi en stabil energikilde til Europa i en urolig tid?
Det mener tydeligvis Høyre og Frp.
Vårt syn er det samme som før.
Og vi er svært skeptiske til at dette nå kommer opp igjen når vi har den kunnskapen vi har.
Samme uro i verden har brakt opp EU-debatten igjen i Norge.
Donald Trumps handelspolitikk har fått både norske myndigheter og sjømatnæringen
til å bekymre seg. USA er blitt stadig viktigere for sjømatnæringen, og dersom vi stenges ute eller pålegges for høy toll, vil vi bli enda mer avhengig av EU.
Kan norsk sjømatnærings behov for trygghet og stabilitet føre til at bransjen konkluderer motsatt av 1972 og 1994?
Vil flere heller mer mot ja denne gang?
Debatten tvinger seg fram.
Norge og Russland har et fiskerisamarbeid som strekker seg tilbake til midten av 70-tallet.
I dag innebærer det at landene samarbeider om forskning, kontroll og fiskekvoter i fiskerinæringen. Målet er et bærekraftig fiske. Fiskerisamarbeidet med russerne er viktig for å bevare fiskebestanden og bidrar til å opprettholde stabilitet i nord, sier regjeringen.
Tilstedeværelsen i nordområdene er avgjørende for å befeste Norges suverenitet og sikre nasjonale interesser. Da burde forskningen få en viktigere rolle.
Alt henger sammen med alt.Totalberedskapsmeldingen, som skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge krig og kriser kom i vinter. Denne er klar på at Norges matberedskap
fokuserer på lagringsvennlige varer som korn og poteter.
Mens sjømaten er utelatt, altså årlige 15 milliarder måltider.
Høyre har tatt stilling: Sjømat må inn i beredskapsplanen!
Regjeringen derimot, peker på at fersk sjømat ikke kan lagres på samme måte som landbruksvarer.
Jeg kan ikke forstå motviljen mot å gi sjømat en plass i matvareberedskapen?
Hvorfor er det viktig for regjeringen at sjømaten ikke er en del av selvforsyningen?
Sjømatnæringen er en stor matprodusent. Og hvert år bidrar villfisknæringen med millioner av måltider hver eneste dag.
Regjeringens politikk har konsekvenser
både for hvor mye klimavennlig mat fiskerne leverer, og for flåtens struktur og sammensetning.
Den dagen det anerkjennes at fisk er mat, og fiskens betydning for nasjonal selvberging,
tror jeg også at fiskerinæringen vil bli lyttet mer til,
både når de kommer til arealkonflikter til havs og når rammebetingelser skal besluttes.
Pelagisk
Pelagisk næring har hatt gode resultat i 2024.
Pelagisk sektor endte like under 12 milliarder, noe som er en oppgang, og høyest noensinne.
Det var både gode silde- og makrellpriser, og makrellen ble igjen eksportvinner.
Det var også god tilgjengelighet i internasjonalt farvann på kolmule,
samtidig var prisene på råstoff til mel og olje bra.
Samtidig er det en negativ bestandsutvikling på tobis og øyepål som vi må vi ta på største alvor.
Det samme må vi når det gjelder det manglende loddefisket.
Hvitfisk
Det er en alvorlig situasjon for torsken.
Det blir referert til 90-tallets bestandskrise.Og det ser ikke ut til å bedre seg med det første, men heldigvis har det vært gode priser i år.
Det blir nok utfordrende for både kyst- og havflåten, men kanskje særlig utfordrende for landindustrien og leverandørindustrien.
Snøkrabbe
Lukkingen av snøkrabbe har vært en katastrofe. Det er ingen annen måte å si det på.
Hensikten bak lukkingen er forsvunnet.
Lukkingen kom for seint i gang og prosessen har gått for sakte.
Det er åpenbart at det ikke satt av nok tverrfaglige ressurser, hverken hos direktoratet eller i departementet. Det er en omfattende prosess, og ressursene burde ha samsvart med det.
Resultatet er svikt i flere ledd.
Det stilles spørsmål, og med god grunn, til om saksbehandlingen har vært god nok,
og om flere av tillatelsene som er gitt, har blitt gitt på riktig grunnlag.
Er Havforskningsinstituttet på rett kurs?
Så over til en av mine viktigste saker. Forskning.
Fiskerinæringen står overfor betydelige utfordringer framover.
For det skjer mye ute på havet nå.
Det er økt næringsaktivitet med havvind, karbonlagring, havbruk til havs, torskeoppdrett,
og utvinning av havbunnsmineraler for å nevne noe.
Samtidig er det nedgang i flere fiskebestander.
Jeg er bekymret for at budsjettkutt for Havforskningsinstituttet
kan få alvorlige konsekvenser for fiskernes fremtid.
Færre tokt og mindre forskning, gir mindre kunnskap om havet i en tid der vi trenger mer kunnskap enn noen gang. Mangelfulle datagrunnlag kan føre til større usikkerhet i bestandsberegningene, noe som igjen fører til større sikkerhetsmarginer i kvoterådene.
HI spiller en avgjørende rolle i å overvåke og forstå de marine økosystemene i havet. Men jeg stiller spørsmål ved om instituttet virkelig leverer den nødvendige innsikten, og de nødvendige tiltakene for å ivareta fiskeriene.
Jeg er svært bekymret for balansen i Nordsjøen.
Det er en rekordstor bestand av kviting og hyse i Nordsjøen.
Tobis og øyepål utgjør en viktig matkilde for disse og det har dermed resultert i økt predasjonstrykk.
I 2025 er det rekordhøy kviting- og hyseråd, mens rådene for øyepål og tobis er 0.
Er dette god forvaltning?
Hvorfor har vi forvaltet vekk etterspurte arter til fordel for fisk som det knappest blir fisket på?
De strenge minstemålene og forbud mot oppmaling skulle vært gjort noe med for lengst.
Har vi egentlig full kontroll, sånn som direktøren for HI har uttalt?
Det er vanskelig å ha tillit når en ser hva som skjer i havet.
Logikken til direktøren med at HI takker nei til redningsaksjoner og akutt pengestøtte for å kunne fokusere på langsiktige omstillinger og arbeid innenfor ordinært budsjett, framstår ikke bare merkelig, men også arrogant.
Er man egentlig i posisjon til å takke nei til hjelp, når tilstanden i havet er som den er?
Vi ser nå at:
- Torskebestanden er redusert.
- Makrellbestanden har gått ned.
- Flere er urolige for at bestanden av nordsjøsild er enda lavere enn hva HI legger til grunn.
- Ubalansen mellom fisk og sjøpattedyr øker stadig.
- Snøkrabbeforskning utgår.
- Kolmuletoktet er redusert.
- Null-råd for lodde i Barentshavet, og gytetokt er ikke prioritert denne vinteren.
- Null-råd for tobis.
- Null-råd for øyepål.
Hvordan kan direktøren påstå at vi har full kontroll, når dette er det vi ser?
Jeg mener vi ville hatt et mye sterkere institutt, med mer nøyaktig forskning,
dersom forskerne og fiskerne samarbeider mye tettere enn hva vi gjør i dag.
Vi MÅ ha en sterk havforskning og jeg etterlyser at HI er mer på ballen.
Sjøpattedyr
Fiskere har registrert over mange år at sjøpattedyrbestanden har økt,
både i antall og ved at de på større områder.
Før var hval sjelden å se på fiske, nå er det blitt helt dagligdags, og dessverre også blitt en «plage». Knølhval og spekkhoggere har blitt en utfordring, de går tett opp i redskap og står i fare for å skade både seg selv og redskap og medføre tap av fangst og uønsket neddreping.
Fiskere i Nord-Atlanteren fisker til sammen nærmere 4,2 millioner tonn fisk- og sjømat i året.
Til sammenligning spiser hval og sel hele 25 millioner tonn biomasse,
og i hovedsak pelagisk fisk.
HI sier at sjøpattedyrbestanden skal øke med 20% i kommende år.
Hva skal vi da etter hvert fiske på?
Og ut fra dette er det ikke vanskelig å forstå bekymringen vi fiskere har for økologien i havet.
Tallene taler for seg. Forskere avviser påstanden om økning i hvalbestander er negativt for fiskebestandene. Men vet de om denne økningen ikke har hatt betydning for nedgangen i torsk og andre arter?
Lodde
I år, som i alle tidligere år kommer jeg ikke unna å prate om lodde.
Vi må få en bedre og mer forskning på lodde.
- Får lite forskning
- Islandsmodellen
- Hvaltelling
- Store avstander
I fjor henvendte jeg meg til statssekretæren og ba de komme på banen når det gjelder lodden.
Jeg gjentar meg selv i år. Vi må ta ut denne naturressursen dersom det er grunnlag for det.
Og med det går jeg inn for landing.
Men først vil jeg avlutte med å rette en takk til engasjerte representanter, medlemmer, styremedlemmer og ansatte for et godt fiskeriår!
Ønsker alle et godt møte.