Publisert: 12. apr. 2023

Styreleders tale

Styreleder Kristian Sandtorv har åpnet årsmøte i Pelagisk Forening.

Statsråd, representanter, medlemmer og gjester. Velkommen til det 12.ordinære årsmøtet i Pelagisk Forening. Jeg er glad for nok en gang å ønske velkommen til hva vi liker å kalle årets høydepunkt her på Hotel Norge.   

Ola Olsen

Året i år startet brutalt med Ola Olsen sin bortgang. Ola Olsen gikk bort 20. februar. 61 år gammel. Vi og fiskerinæringen mistet en stor røst. Ola var en organisasjonsmann hele sitt liv, og en av grunnleggerne av Pelagisk Forening. Ola var en mann som stod opp for det han trodde på og var ikke redd for å være uenig med det etablerte. Vi har alle lært mye av Ola. Han var en raus og inkluderende mann, og han er dypt savnet. Vi sender varme tanker til hans nærmeste.

Jeg vil be om 1 minutts stillhet for å minnes Ola og alle våre andre kollegaer som har gått bort det siste året.

Siste året

Nok et fiskeriår er gått med sine opp- og nedturer.

Fjorårets sjømatår ble avsluttet med ny eksportrekord. 2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Norge eksporterte totalt 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 milliarder kroner. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag - året rundt.

Den norske kronen har blitt svakere de siste årene. Det gir høyere eksportpriser og har satt fart på rekordene, men ikke på verdien. Ser vi bak rekorden ser vi at det handler mye om valuta og mindre om verdi, særlig for de pelagiske artene.

For markedet betaler det samme i dollar og euro for makrell som de gjorde for ti år siden.

Og silden er blitt billigere både i euro og i dollar. I samme periode har lakseprisen steget nesten tre ganger mer. Denne prisen mener jeg er målet for pelagisk fisk.

Vi vet at krig, handelshindringer, utestengelse og uro i markedet ikke hjelper, men det bør likevel være grunnlag for å hente ut ytterligere rekorder. Det burde være mulig å få enda mer verdi av alle disse millionene måltider med mat.

Hvorfor har ikke pelagisk fisk klart å henge med? Det burde være et enkelt produkt å selge.

Det er en stadig voksende befolkning, og pelagisk fisk er den mest klimavennlige maten, som og er veldig sunn og god. I tillegg vet vi at forbrukere setter høyere krav til mer klimavennlig mat og historien bak. Vi i fiskerinæringen har et konkurransefortrinn vi må utnytte bedre.

Seismikk

Før vi startet møtet i dag hadde vi et møte med Fiskeriministeren om seismikk og fiskeri sammen med våre kollegaer i Fiskarlaget og Fiskebåt.

Fiskerne har de seinere årene opplevd at seismikkaktiviteten har økt og at seismikkskytingen i større grad har vært til hinder for en god gjennomføring av fiskeriene. Vi fiskere har liten eller ingen påvirkningsmuligheter på seismikkaktiviteten: hverken i planleggings-, godkjennings- eller gjennomføringsfasen. I kommende nordsjøsildsesong er det blant annet planlagt seismikkskyting på nordsjøsildfeltet som blir utfordrende.

Fiskerne må få en reell påvirkning på seismikkaktiviteten. Vi må få på plass løsninger som bedrer sameksistensen.

Vi opplevde at ministeren tar dette på alvor og vi håper og tror vi får på plass gode løsninger.

Landes Kvotemelding 2.0?

Med regjeringsskifte i 2021 kom også meldingen om at det kom en ny kvotemelding.

Pelagisk Forening har vært opptatt å bevare prinsippene i fiskerinæringen. Vi har jobbet hardt for å bevare en næring som bidrar til aktivitet og levende lokalsamfunn som skaper arbeidsplasser kysten. Dette gjenspeiler også våre høringssvar og hva vi har formidlet i møter med politikere. Vi har vært helt klar på strukturkvoter skal tilbake til gruppen og at kvotetak må bevares. Vi venter i spenning på hva som bli resultatet.

Det er greit å få meldingen landet, men vi er mest opptatt av resultatet, og ikke tidspunktet.

Klimaplan

Det er foreslått en voldsom økning av CO₂-avgiften for fiskerinæringen. Dette vil ha konsekvenser både for hvor mye klimavennlig mat fiskerne leverer, og for flåten sin struktur og sammensetning. I sum vil det ikke gi lavere utslipp. Skal vi fortsette å være en grønn leverandør av sunn og bærekraftig mat, er ikke løsningen å kreve inn avgifter som gjør det vanskeligere for fiskeflåten å investere i energieffektive tiltak. Det er ikke enkelt å flytte grønne løsninger ut på det store, blå havet. Før det kan komme endringer i CO₂-avgiften, må vi derfor ha fått ny teknologi på plass, og konsekvensene for fiskeflåten og fangstmønsteret må utredes grundig.

I landbruket finnes det en klimaplan som er inngått mellom landbruksorganisasjonene og myndighetene. Som matprodusent er de unntatt CO₂-avgift.

Sjømatnæringen er, i likhet med landbruket, en stor matprodusent.

Pelagisk Forening har i flere anledninger og fora tatt til orde for at det må på plass en egen klimaplan for fiskerinæringen, i samarbeid med myndighetene, som ser på reelle tiltak for å redusere klimagassutslippene.

Vi har en målsetning om at villfisk skal fortsette å være den mest klimavennlige og bærekraftige maten. Samtidig som vi ivaretar fiskeri- og distriktspolitiske hensyn. Nye klimakrav må derfor ses på i den sammenhengen, og samlet.

Vi jobber hardt for å få politikere til å forstå at det er mat vi driver med. Den dagen det anerkjennes tror jeg at fiskerinæringen vil bli lyttet mer. Både når det kommer til arealkonflikter til havs og når rammebetingelser besluttes.

Dette må vi bli flinkere til å fortelle om. For det er stadig kamp om arealet der vi har drevet fiske i årevis.

Havvind

Områdene som er viktige for fiskerinæringen er og attraktive for havvind. Vi må unngå etablering av havvind på fiskefeltene. Vi kan ikke ha havvind oppi det blå matfatet. I utgangspunktet er Pelagisk Forening positiv til andre næringer og aktivitet på havet. Det er med på å gi næringslivet langs kysten flere bein å stå på og skaper aktivitet og arbeidsplasser på norskekysten, noe som er helt i tråd med vårt hovedmål. Men aktiviteten må ikke være til hinder for fiskerinæringen eller til skade for fisken og de viktige gyte-, oppvekstområdene og vandringsrutene. Dette blir veldig viktig nå når direktoratsgruppen skal levere sitt forslag til områder for 30 gigawatt havvind i slutten av denne måneden.

Det sier seg selv at arealbeslaget blir stort når det skal bygges så mye havvind. Hvor stort det faktisk blir er i dag usikkert. NVE har lagt til grunn et totalt arealbeslag for 30 gigawatt havvind på alt mellom 4000 til 18 000 kvadratkilometer. Regjeringen har anslått at det skal bygges 1500 vindturbiner til havs de neste 20 årene.

Når direktoratsgruppen kommer med sitt forslag må de komme med en oversikt over hvor stort areal som faktisk trengs, og det må inkludere eventuelle sikkerhetssoner. Og vi kan ikke bare bygge havvind i Nordsjøen. Det må også bygges der kraften virkelig trengs.

Uttrykket «ute av syne, ute av sinn» kan ikke bli regelen når det skal bygges havvind.

Jeg tror hverken vi fiskere eller politikere har forstått hvor store områder det faktisk er.

Loddefiske

I år igjen kommer jeg ikke unna å prate om lodde.

I 12 år har vi jobbet for å få en bedre loddeforskning og forvaltning. Det vil si helt siden Pelagisk Forening ble stiftet. Det er en tung prosess hvor det oppleves at det går trått og som at vi blir motarbeidet. At Havforskningsinstituttet midler blir kuttet ned på hjelper ikkje på situasjonen.

På Island så vi at det motsatte skjedde. I slutten av februar ble kvoterådet oppjustert med 180 000 tonn. Det er en slik forvaltning vi må få på plass i Norge. En samlet norsk flåte fisket like mye lodde til sammen som ETT islandsk fartøy. Dette er flaut. En så stor ressurs står ufisket. Sånn kan vi ikke ha det.

Årets loddekvote har ingen sammenheng med størrelsen på bestanden og det er på høy tid at det skjer noe. Jeg har sagt før at kvoten kunne vært tidoblet og da er jeg ikke forsiktig i anslaget. Aktivitet langs kysten og et bærekraftig uttak av bestandene er som sagt hva Pelagisk Forening er tuftet på! Loddefisket er nettopp en del av dette.

Jeg vil avslutte med takke engasjerte representanter, medlemmer, styremedlemmer og ansatte for et godt fiskeriår!

Og med det erklærer jeg årsmøtet for åpnet.