​Hva er det som alltid gir pluss i fiskeriregnskapet?

Kommentar i Fiskeribladet 28.12.20

Det er tid for tilbakeblikk og årsoppgjør for 2020.

Skal vi se tilbake på 2020 så må vi starte med et stort pluss: Omsetningsrekord på ti milliarder kroner for pelagisk fisk. Totalt ble det levert fisk gjennom salgslagene for nesten 27 milliarder kroner. Verden vil ha fisk! Høye tall på tross av utfordringer med korona og nedstengte restauranter over hele verden som gjorde det vanskelig for store deler av sjømatnæringen. Bebudet tap av MSC-sertifisering på NVG, kolmule og kyst-torsk ga også bekymringer, og 2021 vil vise hvilken betydning det får. Og så var det det det evinnelige Brexit-spørsmålet. Hva vil det bety?

Kvotemeldingen tok stor plass også i 2020. Forslaget om statlig kvotebeholdning og konvertering av strukturkvoter ble til slutt forkastet. Pelagisk Forening har lenge stampet imot, og en avklaring og medhold rundt dette var et stort pluss.

Et annet forslag var å slå sammen ringnot og pelagisk trål, som var nevnt med et par linjer i kvotemeldingen. Pelagisk næring har aldri gått bedre og politisk målsetting er at sjømatnæringen skal vokse, så vedtaket står i kontrast til virkeligheten. Med tanke på Riksrevisjonens beinharde kritikk av kvotepolitikken, der ett av hovedfunnene i rapporten var at fiskeriforvaltningen ikke har utredet konsekvenser av endringer i kvotesystemet tilstrekkelig, så framstår dette vedtaket enda mer uforståelig.

Med kvotemeldingen kom det bokstavelig talt ett minus i regnskapet for fiskeriene med forslag om fiskal avgift på 100 millioner kroner, uten tanke på endring i Co2-avgift som utgjør 250 millioner kroner. I tillegg ble det vedtatt 42 millioner til økt fiskerikontroll. Ikke at vi har noe imot selve kontrollen. Det er bra og gagner hele næringen, sikrer ressurskontroll og gir mer like konkurransevilkår, men samtidig bekymrer det oss når vi ser hvor lett det er å pålegge fiskeflåten nye avgifter.

I 2020 kom havvind mer og mer på banen. Med høylytte protester mot vindturbiner på land og våte drømmer om teknologiboom og et nytt offshoreeventyr, var det lett for politikerne å rette øynene mot havvind i jakten på mer fornybar energi.

Klimaendringene påvirker livet i havet og vi må redusere klimagassutslippene. Det er ingen som er mer opptatt av det enn våre medlemmer, fiskebåtrederne, som lever av havet og naturen. Vi heier på fornybar energi og vi er positive til andre næringer og aktivitet på havet. Det er med på å gi næringslivet langs kysten flere ben å stå på, og skaper aktivitet og arbeidsplasser på kysten. Det er åpenbart at vi ikke ønsker å sage av greina vi sitter på. Men havvind-parker i matfatet er ikke en del av løsningen. Med det vi vet nå er det ikke mulig å forutsi den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet, og grundige undersøkelser må til. I sum handler det om at vi vet for lite. Føre-var prinsippet må gjelde. Uten kunnskap, ingen utbygging.

Man kan lett glemme at det at det er mat vi driver med når vi ser tilbake på året. Men vi lander millioner på millioner av måltider som i tillegg er verdens beste, sunneste og mest klimavennlige mat. Mens sildefileten du har i julesilda har et klimafotavtrykk på 0,9 kilo Co2-ekvivalenter per kilo produsert vare, så har rent storfekjøtt 22,7.

Villfisknæringen fisker rundt 2,5 millioner tonn fisk hvert år. Akkurat nå og her på berget kan vi fryde oss over lutefisk og juletorsk og brislingen som har blitt juleansjos og julesild og mye mer. Og så vet vi at ei samlet sjømatnæring eksporterer mat for flere milliarder kroner som er sunn både for kropp og klode.

Dette utgjør 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25 000 måltid per minutt. Eksportverdien er doblet på ti år, og det er stort potensiale for videre eksportøkning.

Det veier tungt på pluss-sida i fiskeriregnskapet.

Godt nytt fiskeriår!


Mariann Frantsen